Vakker musikk er igjen oppdaget! Etter å ha hørt om wunderkind Nils Martin Larsen i et utall sammenhenger klarte jeg endelig å komme meg på konsert på Mono for å se og høre det som nå har blitt 6-manns bandet Lama. Nydelige musikken som minner om Kaada og Seigmen, Godspeed You! Black Emperor!, Smashing Pumpkins og Pearl Jam. Lyden på konsert er som alltid noe mer rotete og for høy i forhold til ren lyd fra album, men gleden over å se bandet på den trange scenen, samspillet og den glade vokalisten veier opp for dette. De forholdsvis korte sangene er oppdelte, og består av mest musikk, og minst vokal. Hvilket er bra. Verket Beginning er fint på video, og fint live. Regner med å se mer av dette, og på større scener.
Atter en gang - ingen grunn til å høre på dårlig musikk, når det finnes bra!
torsdag 22. april 2010
mandag 19. april 2010
100 sms som ikke funket for meg:1
Da introduserer jeg serien "100 sms som ikke funket for meg"! Er ikke helt der ennå, men det blir sikkert 100, mener jeg. Denne er fra tidligere i år:
"Hei! Jeg lurte på om du ville a) drikke vin og kline eller b) drikke brus og finne på noe kjedelig torsdag førstkommende? Svar utebes."
Om noen andre ønsker å prøvde denne, værsågod. Den funket ikke for meg.
"Hei! Jeg lurte på om du ville a) drikke vin og kline eller b) drikke brus og finne på noe kjedelig torsdag førstkommende? Svar utebes."
Om noen andre ønsker å prøvde denne, værsågod. Den funket ikke for meg.
fredag 2. april 2010
Film: Bande à part
Jean-Luc Godards film Bande à part er fra 1964. Selve plotet er klassisk; to menn, Franz og Arthur, en dame, Odile - sammen gjør vi innbrudd! Det som imdlertid gjør denne filmen verdt å se er alle de filmtekniske grepene Godard har brukt og alle småting som man ser er referert til eller inspirert av i andres filmer senere. Det finnes et hint av denne, og sikkert andre Godard-filmer, i Reprise. Bruken av lyd av og på i scenen om 1 minutts stillhet minner vagt om skiftet mellom voiceover og replikk i Triers film. Scenen der de løper gjennom Louvre på 9:43 minutter er brukt, og gjentatt, i The Dreamers. Her finnes en lang, men fin og rar, dansescene som Nouvelle Vague (som vel er en Godard-referanse i seg selv) har laget sin egen sang til. Tarantino har gitt sitt eget produksjonsselskap navnet A band apart, og hans Mia Wallace i Pulp Fiction er visstnok modellert etter Odile i denne filmen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
