Film: Bande à part

 Jean-Luc Godards film Bande à part er fra 1964. Selve plotet er klassisk; to menn, Franz og Arthur, en dame, Odile - sammen gjør vi innbrudd! Det som imdlertid gjør denne filmen verdt å se er alle de filmtekniske grepene Godard har brukt og alle småting som man ser er referert til eller inspirert av i andres filmer senere. Det finnes et hint av denne, og sikkert andre Godard-filmer, i Reprise. Bruken av lyd av og på i scenen om 1 minutts stillhet minner vagt om skiftet mellom voiceover og replikk i Triers film. Scenen der de løper gjennom Louvre på 9:43 minutter er brukt, og gjentatt, i The Dreamers. Her finnes en lang, men fin og rar, dansescene som Nouvelle Vague (som vel er en Godard-referanse i seg selv) har laget sin egen sang til. Tarantino har gitt sitt eget produksjonsselskap navnet A band apart, og hans Mia Wallace i Pulp Fiction er visstnok modellert etter Odile i denne filmen.